«Jeg ble født for 25 år siden i 1997 i Muthama i utkanten av Kawanwareslummen. Jeg vet kun om min mor og min søster. Jeg har aldri møtt faren min. Min mor bor i en liten landsby nær der jeg selv bor nå. I min barndom var mat og klær et stort problem for min mor å skaffe. Jeg gikk på skolen opp til 6.klasse. Da hadde ikke mor råd til å betale skolegang lenger og jeg måtte droppe ut. Jeg ble kjent med en som solgte brukte sko i slummen i Kawangware, og det ble min nye hverdag. Da han plutselig måtte flytte ut av byen, ble jeg forlatt og måtte klare meg selv på gata fra jeg var 12 til 17 år.

Da jeg var 17 år møtte jeg en organisasjon som jobbet med gategutter i slummen. Da jeg møtte dem var jeg opptatt av narkotika, limsniffing og alkohol. Jeg begynte å komme til deres møter som handlet rådgiving for å få dem ut av elendigheten. Her ble det også servert lunch, men det var sjelden nok mat til meg, så derfor meldte jeg meg også til å være med å dele ut lunch på et matprogram for barn. Slik fikk jeg sikret at jeg fikk nok mat.

Men i 2019 fikk jeg mer ansvar og ble matassistent på utdelingen. Det liker jeg veldig godt, og det å jobbe med barn gir mye glede. Jeg prøver nå å være et godt eksempel overfor de barna som vokser opp og har det som jeg hadde det.

Det meste av min lønn går til å betale for husleien min. Jeg får spise lunch når jeg jobber og slik får jeg nok mat. Disse barna jeg jobber med har mange muligheter siden de får gått på skole. Det har ikke jeg. Men jeg håper og drømmer om at jeg gjennom jobben kan bli en bedre kokk, og kanskje få utvikle meg slik at jeg kan få jobb en plass der jeg kan få bedre lønn. Kanskje kan jeg bli verdens beste kokk, sier han med glimt i øye. Da kan jeg få familie og ha mitt eget hjem sier han drømmende. Jeg håper Gud kan hjelpe meg videre.

Jeg har også lyst å være med å sponse noen av barna slik at de kan få mat og skolegang.»

Vi i NSP-AID er stolt av å ha Daniel med på laget vårt! Takk for jobben du gjør for alle barna! Lykke til med å nå drømmer.